Norske myndigheter har nylig gjort endringer i regelverket for å legge til rette for oppdrett av andre arter enn laks og ørret. En av de artene som nå ser ut til å være godt egnet for oppdrett i nordlige farvann er sukkertare. Dette er en positiv utvikling som kan åpne opp for nye muligheter innen taredyrking i Norge.
Til tross for innsatsen fra enkeltpersoner, bedriftsnettverk og klynger, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår når det gjelder kunnskapsbygging, tilpassede rammebetingelser og produkt- og markedsutvikling for å utnytte potensialet innen taredyrking fullt ut.
Tare, som ofte omtales som havets planter, er faktisk alger som vokser i havet fra grunt vann og ned til 30 meters dyp. I Norge er sukkertare den vanligste typen som dyrkes, og den har mange anvendelsesområder som mat, dyrefôr, bioplast, kosttilskudd og kosmetikk.
Prosessen med å dyrke sukkertare starter med å samle inn kjønnsmodne morplanter fra sjøen og høste sporer fra dem. Disse sporene sås deretter på vekstsubstrat og dyrkes i kar på land under kontrollerte forhold før de settes ut i sjøen. Taren vokser deretter i sjøen i 4-6 måneder og kan bli opptil to meter lang.
Når det gjelder valg av lokaliteter for taredyrking, er det viktig å ta hensyn til eksisterende kunnskap om verdifulle områder, sårbare arter og naturtyper. Tare kan utnytte arealer som ikke egner seg for annen oppdrett, og det er potensiale for samlokalisering med andre næringer som havvind. Forskning viser også positive resultater fra kombinasjonen av tareoppdrett og lakseoppdrett.
Selv om makroalger som sukkertare har mange anvendelsesområder, er det fortsatt en utfordring å øke konsumet av tareprodukter i Norge. Studier viser at miljøbevissthet har en positiv effekt på ønsket om å spise mer makroalger, mens frykt for å teste nye matvarer har en negativ innvirkning. Globalt sett står makroalger for halvparten av all oppdrettsproduksjon, men det meste foregår i Asia.
For å fremme taredyrking i Norge, har det blitt foreslått å satse på FoU innen prosesseringsteknologi for marin biomasse, inkludert tørketeknologi og utnyttelse av restvarme fra eksisterende industrianlegg. Dette kan bidra til å gjøre taredyrking til en attraktiv næring i nordlige farvann.